Forfatter: Juste Druskine

I år planlegges det Rogaland historiens største Pride festival, med spennende arrangementer, debatter, samtaler, konserter, Pride Park, shows, Skeiva Nattå, og en storslått parade lørdag 3. september. Festivalen arrangeres allerede for 24. gang og målet er å fremme lokal og internasjonal solidaritet, åpenhet, inkludering og mangfold. Vi spør festivalsjef Live Idland om hva disse verdiene betyr for henne:

“Åpenhet handler først og fremst om å se at andre mennesker kan leve, tenke, føle og ha andre behov enn det en selv har i eget liv. Se at andre kan oppleve kjønn annerledes, ha andre opplevelser rundt kjønn. Oppleve relasjoner annerledes. At andre kan ha andre utfordringer enn en selv. Klarer man det, så er så enormt mye gjort. Vi må tørre å se fordommer. Tørre å snakke om fordommer. Fordommer er helt naturlig, som en naturlig del av vår evne til å vurdere og beskytte oss mot omverdenen. Men vi må også lære oss at fordommer kan skape et feil bilde. Man må tørre å møte fordommer og gi informasjon slik at de som sitter med fordommene har både mulighet og rom for å endre mening.”

Kan du fortelle litt om markeringens utvikling gjennom årene?

“Helt i starten når de skeive dagene i Stavanger begynte var det en veldig viktig markering, og i årene siden har vi videreutviklet festivalen til å omfavne flere arrangementer og nå ut til enda flere – men det er først de siste årene at Skeivå virkelig har nådd nye høyder med parade, festival i 1 uke, Pride Park og enda flere programposter. Samtidig har det fra starten av, og frem til i dag vært viktig for oss å sørge for at festivalen vår er til for skeive.”

I år ser vi et mangfold av ulike typer arrangementer under festivalen – hvordan utviklet det seg til å bli så omfattende?

“Programmet til årets festival har utviklet seg og blitt et fullverdig program på grunn av engasjerte mennesker som legger ned mye frivillig arbeid og innsats i å tenke hva som vil gjøre programmet både viktig, interessant, spennende og kjekt. I år er programmet fullere enn noen gang, og vi gleder oss masse til alt fra panelsamtaler i Pride House, minigolf hos Stavanger Camping, opplegg rundt om i byene i fylket og ikke minst Parade, Pride Park, og Skeiva Nattå.”  

I tillegg til parade, konserter, speed-dating og andre arrangementer, ser vi diskusjoner og panelsamtaler på programmet. Det er klart at vi sårt trenger slike tiltak, men hvordan ser dere for dere effekten av disse?

“Det heter gjerne at «The first pride was a riot». Da bargjestene på Stonewall Inn i 1969 gjorde opprør mot politiets trakassering. Fortsatt, 53 år senere, opplever mange unge skeive at det er vanskelig å komme ut. Vanskelig å være den de er. Homo er fortsatt det mest brukte skjellsordet. Og man vet at det dessverre fortsatt er mange unge skeive som sliter mer enn sine ikke-skeive naboer med blant annet psykisk helse. Fortsatt opplever transfolk kraftige sosiale sanksjoner for å bryte med normer for kjønn og seksualitet. Skeive med innvandringsbakgrunn står fortsatt i ekstra krysspress mellom både rasisme og homohat. Det har blitt en sånn kjedsommelig setning: Men vi har fortsatt en lang vei å gå.”

Hvem er festivalen egentlig rettet mot – kun skeive eller alle?

“Festivalen er rettet mot alle. Skeivå ble opprettet og eksisterer enda for skeive. Festivalen er for å fremme mangfold, skape inkludering og fortsatt kjempe kampen for at alle skal få være den de vil, og ha samme mulighet for et trygt, sikkert og godt liv. Du trenger derimot ikke å være skeiv, være en del av det skeive miljøet eller kjenne noen som er skeive for å delta under festivalen. Det viktigste er at du er åpen og inkluderende og har en god holdning. Ingen får rom for å uttrykke hat, eller nedlatende holdninger hos oss.” 

Bilde er tatt av Karoline Skarstein.

I 2016 gikk medlemmer fra Kitchen Orchestra og en gruppe slovakiske musikere i gang med å utforske spillerommet mellom gamle migrasjonssanger fra romtradisjonen og det mer eksperimentelle og improvisasjonsbaserte samtidssegmentet. Ensemble kaller seg Angrusori etter romuttrykket for ‘ring’, og har nå i flere år jobbet med å utvikle og raffinere nye hybride former for rombasert musikk.     

Petter Frost Fadnes fra Kitchen orchestra forteller at ideen ble presentert over en øl på Tou Scene i 2008, av Lukáš Berberich som var på besøk i Stavanger som del av Trans Europe Halles nettverket. 

“Lukas hadde lenge ønsket å få til et samarbeid mellom slovakisk rommusikk og improvisasjonsmusikk/samtidsmusikk, og lurte på om det var noe vi kunne få til med Stavanger-musikere. Jeg foreslo å involvere det nokså nystarta Kitchen Orchestra, og Lukas satt oss så i kontakt med etnomusikologen Jana Belisova. Jana inviterte oss inn sitt store nettverk av rommusikere, kontakten mellom musikerne ble oppretta, og vi var i gang.”

Hva har dere lært gjennom prosjektet?

“Jeg tror alle har lært mye gjennom de årene vi har holdt på. Musikalsk selvfølgelig, å få ta del i hverandres musikalitet, lære nye innfallsvinkler, og bevege seg ut av komforsonen. Ikke minst har vi lært å kjenne en kultur som ellers er nokså lukket for oss norske.”

Kan du kort fortelle om dynamikken mellom prosjektdeltakere og hvordan det evt har endret seg?

“Vi kommuniserer på fire-fem språk – norsk, engelsk, slovakisk, tsjekkisk og rom – så det har vært interessant å se hvordan dynamikken utvikler seg og hvordan vi finner alternative måter å kommunisere på – ikke minst er jo musikken rimelig universal, der forstår vi hverandre godt. Ellers tror jeg vi har blitt rimelig trygge på hverandre, og spiller som et ensemble nå, ikke bare som et ad hoc prosjekt, men som en sammenknytta gjeng med musikere. Men det kan dere jo vurdere selv når dere hører oss på Tou.”

Hva kan besøkende forvente når de kommer på Tou den 26.juli?

“Det er helt umulig å ikke la rive med av denne musikken, det lover vi. Det er en berg og dalbane av intense rom-utrykk ispedd en mer samtidsretta og hybrid improvisasjonsmusikk. Mye følelser, vakre melodier, og en konsertopplevelse så ikke er hverdagskost for Stavanger. Det er bare å skynde seg på konsert 26. juli.”

Vil du vite mer om Angrusori? 

Her finner du et lengre intervju med Petter Frost Fadnes og Nils Henrik Asheim:

Besøk nettsiden:

Sjekk ut Angrusori på Youtube: 

Residensopphold på Tou

Produksjon av en forestilling tar flere uker og utøvere er avhengige av å ha egnede lokaler med gode fasiliteter underveis. Som en forlengelse av vårt ordinære publikumsprogram tilbyr vi residenser i både prøvesalen Speilet og andre rom som egner seg godt til produksjon av scenekunst. Til tider er det flere kompanier som har residens på Tou samtidig og det er da magien skjer. 

I juni har tre unge teaterregissører fra Stavanger residens på Tou og alle arbeider med hver sin forestilling. To av dem skal ha forestillinger andre steder enn Tou, men valgte å øve her allikevel.

Emilie Hetland har bakgrunn og delvis base i Irland og sammen med 8 utøvere, en regissør og en produsent har de residens i Speilet i to uker. De arbeider med et nytt teaterstykke som skal vises på Stavanger Konserthus. “Revolutionary” fra Volya teater handler om unge Alexandra Kollontai, som begir seg ut på en reise fra aristokratiets trygge rammer til et Europa i flammer. Produsent Siri Wigdel forteller at dette er en historisk forestilling som plutselig er blitt aktuell i disse dager.

Scenekunstner og regissør Maria Drangeid er blant annet årets Stavangerkunstner. Sammen med skuespiller Marie Kallevik Straume utgjør de scenekunstduo Nebb og lager en performance som skal samhandle med John K. Rausteins utstilling «Tilrettelagte sannheter (den nye verden)» på Nitja senter for samtidskunst. “Katter som virker” er Nebb sin første produksjon og er en særegen og leken performance, der kostymene og innholdet utfyller utstillingen. Nebb har residens på Tou i tre dager.

Bård Bjørknes har 5 dagers residens på Loftet og holder på med et verksted for å utvikle scenetekst for forestillingen “Loppis”. For å gjøre det, fikk han støtte fra Dramatikkens hus. Han hyret inn tre skuespillere for å hjelpe til i prosessen. På grunn av at det er figurteater, er det viktig å prøve det ut fysisk – man kan ikke bare skrive et ferdig manus uten å ha prøvd det ut. Dukkene for forestillingen er laget av Kari Noreger som har jobbet med figurteater i mange år og er godt kjent i miljøet. Tou skal vise en annen forestilling av Bjørknes i slutten av august.

Ikke tilfeldig å være på Tou

Alle de tre scenekunstnerne og produsentene innrømmer at det å velge Tou som produksjonssted for forestillingene sine var ikke tilfeldig.

“Et fritt kompani som oss har ingen base, vi jobber på kafeer, er mye på reise, er avhengige av nett, printer og andre fasiliteter. Når man jobber alene er det lett å miste perspektiv, og da er det nyttig å treffe folk som jobber med det samme. Kompaniet har en internasjonal sammensetting og når de fikk se Speilet, sa de “Wow, what a place!” – sier Siri.

Maria fra Nebb har vært på Tou flere ganger før og har veldig stor tilhørighet til stedet. “Vi elsker å være på Tou. Det føles som om vi har vokst opp her og føler oss hjemme. Det er et ressurssterkt hus med mye overskudd som hjelper kunstnere i ulike faser.”

Bård har brukt Tou siden han var ung, da mest som publikum. Han opplever at folk på huset er imøtekommende og villige til å satse på nye prosjekter så han er også veldig takknemlig for at denne muligheten finnes. For ham og utøvere i verkstedet er det viktig å ha et rom der de kan forske fritt i faget.

Produksjon av kunst på Tou er en like viktig oppgave som publikumsprogram, men denne delen av kultursenteret er ikke så synlig utenfra. Vi er stolte over å kunne gi muligheter til hele spekteret av kunstnere i ulike faser ved å tilby fysiske rom og ved å være en tverrfaglig møteplass og arena for kompetanseutveksling.

FOTO: Stine Bredal Kristiansen // TOU og Nebb.

Tou har de siste årene vokst til å bli et hus med mange bestanddeler, og en av våre største utfordringer er å få formidlet virksomheten vår. Det er derfor med stor glede vi kan meddele at vi har ansatt Juste Druskine som kommunikasjonsansvarlig for Tou. Juste kommer rett fra «okka by» og vi ser frem til at hun skal dele av sine erfaringer for å videreutvikle Tou sin profil samt styrke aktiviteten vår til et stort publikum såvel som internt til alle våre samarbeidspartnere og leietakere.

NAVN: Juste Druskine
FØDT: 20.06.86
FRA: Kaunas
BOR: Egersund
UTDANNING: Master i kreative industrier

Hva jobber du med nå?

Jeg har nettopp begynt å jobbe på Tou, og jeg ser på stillingen min som å være en advokat for kunst og kultur. Dette er et felt som betyr mye for meg og som fortjener mer oppmerksomhet. Jeg har formell kompetanse innen kulturledelse og kreative industrier, praktisk erfaring innen kommunikasjonsarbeid og har lagt inn mye frivillig innsats i arrangementsplanlegging. Målet mitt er å være en god ambassadør for denne plassen og at flest mulig får oppleve det varierte kulturtilbudet her. 

Hva er ditt forhold til Tou?

For meg er Tou et godt eksempel på et innovativt og tverrfaglig kultursenter som er framtidsrettet og ambisiøst, men samtidig åpen, inkluderende og tilgjengelig. Tou har alle elementene som gjør det til en plass verdt å komme tilbake til om og om igjen. Jeg er fascinert over både historien, konseptet, folk og bygningen – det hele som gjør det til en unik plass som våger å tenke annerledes. 

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å jobbe med kommunikasjon av kunst og kultur? 

Jeg ble eksponert for visuell kunst tidlig i livet, senere engasjerte meg i arrangering av ulike type events, og til slutt bestemte meg for at det er retningen jeg vil gå videre. Jeg trives med kommunikasjonsoppgaver stort sett fordi jeg liker å være et mellomledd i ulike sammenhenger. Jeg er interessert i mange temaer og områder og et potensielt samspill mellom dem. Det handler om å bli kjent med flere dimensjoner samtidig og være nysgjerrig på hvordan de kan snakke sammen. 

Hvilken type kunst og kulturopplevelser setter du mest pris på?

Jeg setter alltid pris på god visuell kunst, som appellerer til meg estetisk, men også får meg til å reflektere og stille nye spørsmål. Endret perspektiv er målet med opplevelsen. Stille bilder ser ut til å miste sin kraft nå når vi har flere og flere teknologiske muligheter til å spille på – men samtidig så er det noe med måten vi kan betrakte dem på: bare med et stillbilde kan du gjøre det på dine egne premisser, så lenge du vil og fra den vinkelen du vil. 

Street art har jeg også alltid likt, rett og slett fordi det kan treffe deg hvor som helst og er så tilgjengelig som det går an. Det er en viss overraskelsesmoment som jeg synes er ren hverdagsmagi. 

Men når det er sagt, så nyter jeg både gode konserter, forestillinger og alt imellom og derfor er jeg superglad for å være her. 

Beskriv en typisk arbeidsdag for deg.

Jeg liker å jobbe strukturert, og derfor er det viktig å ha noen grunnleggende rutiner – som faste interne og eksterne møter og konkrete oppgaver. Men samtidig er det viktig å ha en viss grad av variasjon og få nye impulser, som holder motivasjonen oppe. I tillegg vil det alltid være en del utforskings- og planleggingsarbeid. En typisk arbeidsdag vil da inneholde en kombinasjon av disse elementene, i varierende intensitet og lengde, som gjør jobben så spennende. Også må jeg selvfølgelig ha det litt gøy!

Tou har fått én million kroner i gave fra Sparebankstiftelsen SR-Bank. Bakgrunn for gaven er våre planer om innholdsutvikling i det nærliggende parkområdet. 

Før korona hadde Tou i overkant av 400.000 besøkende per år, og dette er forventet å stige de neste årene. Tou og området rundt er et viktig aktivitets- og friområde i hverdagen for mange. Den eksisterende Tou-parken er den mest brukte parken i Stavanger, og har sammenheng med både beliggenhet og det servicetilbudet som eksisterer i området. Ved å etablere et større parkområde i stedet for utbygging av leiligheter, sikrer vi ivaretagelse av den suksessen Tou-parken er. I tillegg muliggjør vi et tilbud for alle familiekonstellasjoner, uavhengig av bakgrunn eller livssituasjon.

Midlene vil gå til å lage et aktivitetstilbud for parkbrukere og til programmering av arrangement med fokus på målgruppe med ung alder og mangfoldsperspektivet. 

Bilde: Felicia Gulbrandsen, Per Arne Alstad, Kjetil Skjæveland