Olaf om Tou Mentor: prosjektet mitt har ekspandert betydelig

Olaf Leiros Galicki blir beskrevet som en improvisator av klasse – og holder en lekende og konstruktiv rolle innen teaterverdenen. Han er en forkjemper for lek, tilstedeværelse og innovasjon i kunsten. Han har utdannelse innen drama, teater og pedagogikk, samt flere år i feltet som frilanser. Olaf har som skuespiller jobbet på scene og med film, undervist ved Universitetet i Stavanger som dramalærer ved IBU og Drama og Teaterkommunikasjon. Han har også jobbet ved Follies barne- og ungdomsteater, arbeidet med performancekunst og internasjonale teaterprosjekter.

Sammen med Kari Ann Lending Kleiveland, Eduardo Scaramuzza og Emilie Eie, ble han valgt til å delta i Tou Mentor 2023/2024.  Programmet ble avsluttet i mai, og vi tar en prat med Olaf for å høre om hvordan han opplevde det å være en del av Tou Mentor. 

Du er skuespiller, teatermaker og lærer, som elsker fysisk teater. Hvordan definerer du denne type teater?

Jeg har utdannelse fra England og det er der jeg ble introdusert til fysisk teater. Det betyr å skape teater ut ifra noen utvalgte tematikker, men forestillingen baserer seg ikke nødvendigvis på et manus som er skrevet på forhånd. Vi gjør mye research underveis, bruker en teknikk som heter «devising» og går gjennom en rekke øvelser og improvisasjoner. Så samles de ulike elementene sammen og vi kommer frem til sluttresultatet. 

Hvordan fikk du vite om Tou Mentor?

Jeg følger med på det som skjer på Tou og går innom nettsiden regelmessig. Jeg så en artikkel om programmet og tenkte at det kunne være noe for meg. 

Hva var det som appellerte til deg?

I sommer slutter jeg i stillingen min som lærer og har tenkt å satse på frilanslivet på fulltid. Og da har jeg tenkt at det å ha mentorveiledning kunne komme til nytte i denne overgangen. Det å ha tilgang på de ulike ressursene, få være en del av det profesjonelle miljøet og ha en fast kontordag på Tou virket veldig attraktivt for meg. 

Tou Mentor er nå ferdig for i år. Hva fikk du ut av det?

Til å begynne med, var det som sagt tilgang til mennesker og ressurser jeg satte mest pris på. Det er utfordrende å jobbe frilans, og det å ha en sparringspartner er verdifullt. Jeg kan skrive søknader når jeg trenger det, men jeg er først og fremst en skuespiller, så det hjelper å ha tilgang til akkurat den type kompetanse. 

Etter hvert innså jeg også hvor stor betydning det hadde for meg som kunstner. Gjennom denne perioden snakket jeg mest med scenekunstansvarlig. Vi brukte mye tid på å gå gjennom søknadene og budsjett, men diskuterte like mye rundt de ulike kunstformene. Jeg merker også at jeg har jeg blitt mye mer kjent med miljøet generelt i det siste halvåret.

I løpet av denne perioden dro jeg også på studietur til Berlin og Sofia, der jeg blant annet viste performanceprosjektet mitt Ætlingen, sammen med Vidar Seljen Høydal. En versjon av denne fikk jeg mulighet til å spille inn i Ølhallene. 

Hadde du et spesifikt prosjekt du jobbet med?

Tidlig i 2023 startet jeg med Nxtlab-prosjektet, og jeg var sikker på at jeg ville produsere denne type scenekunst på Tou. Målet var å lage en slags workshop, eller sommerlab for ungdom. Jeg ville tilby dem en arena for å skape teater sammen i 3-4 dager, der de genererer materiale og jobber mot en visning. 20 ungdommer i alderen 13-19 år meldte seg på. Jeg gjennomførte denne sommerlaben første gang i fjor sommer, og hadde to samlinger til i løpet av høsten og vinteren. Jeg fikk midler til å gjennomføre disse labene fra kommunen, Kulturtanken og Sparebankstiftelsen.

Bilde fra Olafs arkiv

Og det var så vellykket at det gjør du igjen?

Ja, den siste uken i juli skal vi jobbe sammen igjen mot en forestilling som skal vises 27. juli her på loftet og alle er velkomne til å komme og se. Prosjektet har ekspandert over all forventning i løpet av det siste året. 

Videre har jeg fått midler fra BUFDIR til å fortsette med prosjektet til høsten, der vi skal ha ukentlige samlinger på Sunde og Kvernevik bydelshus og lage en forestilling i desember.

Har du noen tips til hvordan man kan få best utbytte av det å ha en mentor?

Jeg har ikke hatt mentor før dette programmet, i hvert fall ikke på denne måten, så det var en ny opplevelse for meg på et vis. Jeg synes at det hjelper å ha et tydelig mål eller prosjekt som man ønsker å utvikle. Det er enklere å få hjelp, når man har konkrete utfordringer. Men samtidig skal man være fleksibel og vite at ulike elementer kan dukke opp underveis. 

Portrettbilde tatt av Henriette Heimdal

Ølhallene: En avgangsutstilling om passiv likegyldighet

Den årlige avgangsutstillingen til studentene ved Kunstskolen i Stavanger som avholdes i Ølhallene har blitt en naturlig og viktig del av det kunstneriske programmet på Tou. I år inntar studentene utstillingslokalene for tiende gang, og vi har tatt en prat med rektor John Øivind Eggesbø.


-Volum og takhøyde

– Det betyr mye for oss å være på Tou. Det er profesjonelle og åpne rammer som studentene våre trenger, sier rektoren. Sunnmøringen som selv har jobbet som utøvende kunstner kom fra København før han slo seg ned i Stavanger, og synes Ølhallene er utstillingslokaler som har potensial for høyt internasjonalt nivå.

– Rommene er helt unike og har kvalitetene tilsvarende de fineste kunstrommene ellers i Europa. Det sier litt om standarden vi får jobbe innenfor. Volum og takhøyde til å utfolde seg er viktig uansett kunstform. Samtidig liker jeg at det er beholdt mye av det originale uttrykket med både industrihistorie og brutalisme. 


Første kull etter korona

Kunstskolens tidligere studenter gjør det godt, flere har gode karrierer som kunstnere og i Stavanger møter man ofte de som bruker utdanningen på andre måter i kulturlivet.  Årets avgangskull var det første med oppstart etter pandemi-årene. Med dette som bakteppe og verdenssamfunnet fortsatte konflikter og utfordringer har årets utstilling som har fått navnet «Vel Vel», som også kan oversettes til «Ja, Ja». En slags passiv likegyldighet.

Årets tittel har allikevel spilt mange et puss: – Jeg har faktisk møtt flere som har sagt de skal på utstillingen «Lev Vel», da har jeg måtte le litt. Det er lett å tro at man ser det man kjenner fra minnebøkenes kryssende ord, sier han. Det er starten på en kunstopplevelse, å se hva som faktisk er der.


Individualitet i en sterkere kunst- og kulturby

Kunstuttrykket studentene skaper skal ikke speile skolens lærere, men at inspirasjonen som studentene henter fra studiene skal løfte individualiteten og kraften i det å være kunstner selv. John Øivind forklarer:

– Det vi jobber for er at folk skal bane sin vei, finne sitt eget uttrykk og avtrykk. Som selvstendig kunstner skal du jobbe med et ganske så annerledes utgangspunkt enn som fast ansatt i en bedrift, der HMS og HR er den største naturlighet. Vi lærer studentene å jobbe for å ta vare på seg selv som både arbeidene kunstnere og individer. Avgangsutstillingen er en del av en slik prosess.

– Med det som grunnlag må jeg si jeg er stolt over Stavanger. Samtidskunsten i har løftet seg betraktelig gjennom årene i regionen. Jeg tenker på både Huset, Galleri Opdahl, BGE, Stavanger Kunstmuseum, Kunsthallen, TOU, Studio 17 og Kino Kino i Sandnes som presenterer viktig kunst.

Nå oppfordrer han så mange som mulig til å oppleve kunsten i Ølhallene når utstillingen går inn i sin siste uke: 


– Kunst skal oppleves, ikke alltid forstås. Så mye annet i vår verden handler om det konkrete og det å forstå. Det å ta inn visuell kunst er en åpen demokratisk prosess. I motsetning til hva mange ofte tenker er det ingen feil i å tolke kunst på sin måte. 

Her er åpningstidene for utstillingen frem til 9. juni:


Tirsdag – fredag kl 13:00 -18:00
Lørdag – søndag kl 12:00 -16:00


Klasser og grupper kan bestille omvisning, også andre tidspunkt – kontakt rektor@kir.no

Artikkelen inneholder kunstverk fra følgende studenter:
Bilde 1 – Bendik Bergsbakk Hagen
Bilde 2 – Michael Walde og Tonje Alvheim
Bilde 3 – Trine Lise Hodne