Helga Guren debuterer som regissør med en klassiker innen moderne opera, La Voix Humaine – Menneskerøysta. Hovedrollen framføres av Marianne Folkestad Jahren. Sammen vil de skape en opera som åpner for at publikum kan tolke selv.
Stykket handler om en kvinne som går gjennom et brudd mens hun er i en telefonsamtale.
– Det er en klassiker, stykket har noe tidløst over seg. Det handler om nære relasjoner, og det er noe alle kan relatere seg til. Det er inspirerende å kunne gjøre dette verket sammen med Marianne og resten av teamet, sier Helga Guren.
Bruddet har allerede skjedd.
– Hun er klar over det, men hun vil legge en strategi for å beholde ham. Hun har en stor angst for å sitte igjen alene. Linjen blir brutt hele tiden, og frustrasjonen over å bli avbrutt når hun skal snakke om noe som virkelig er alvorlig, den frustrasjonen blir bare større og større når temaet kommer opp. Hun har mye mer på hjertet, og går gjennom en mer personlig krise enn man kanskje hadde sett for seg etter et sånt brudd, sier Marianne Folkestad Jahren.
– Det er så nære ting som foregår at avbrytelsene skaper en stor distanse og frustrasjon. Hva er det egentlig hun har opplevd i løpet av det forholdet, og så skal hun i telefonsamtalen stå i det, uten at samtalen blir så nær og intim som hun kanskje kunne ønske.
– Det er også en sterk symbolikk i alle avbrytelsene og i det at hele operaen foregår i en telefon. Det å kommunisere ærlig gjennom noe utenfor oss selv kan bidra til at vi fjerne oss lengre fra hverandre. Det er noe som ikke er vanskelig å relatere til i dag. Mobilen kommer definitivt i veien for menneskelig kontakt, sier Guren.
Har drømt om å regissere opera
Det er seks år siden Helga Guren og Marianne Folkestad Jahren begynte å snakke om å jobbe sammen.
– For 20 år siden gikk Marianne på Operahøyskolen mens jeg gikk på Teaterhøyskolen, og jeg oppsøkte stadig operastudentene for å se hva de drev med. Det gjorde inntrykk. Det er noe med Marianne sin tilstedeværelse på scenen og evne til å være avspent som operasanger, som jeg ikke har sett hverken før eller siden. Jeg tenkte «Wow, kan opera være dette», og har innerst inne drømt om å regissere opera siden. Det trigget meg med dette prosjektet, i tillegg til muligheten for å jobbe med Marianne. Det er virkelig spennende, sier Guren.
Operamusikk viser som regel tydelig hva karakteren tenker og føler.
Åpent for tolkning
– I opera har du teksten og musikken å forholde deg til. Og musikken understreker som oftest svært tydelig det emosjonelle. Det du da kan angripe, i tillegg til den musikalske tolkningen, er det fysiske livet på scenen, iscenesettelsen og det estetiske. Vi vil forsøke å skape et rom som er så åpent som mulig for at publikum skal få muligheten til å være med å assosiere, samtidig som musikken og teksten skal få stå tydelig fram, sier Guren.
Menneskerøysta er en moderne klassiker innenfor både teater og opera.
– Stykket ble skrevet som en teatermonolog i 1928. Det er snart 100 år siden, men den hører allikevel til i genren moderne opera. Musikken er skrevet av Francis Poulenc i 1958, og da ble det en opera, sier Guren.
Det er et teaterstykke som mange kjente skuespillere har gjort opp gjennom årene.
– Blant annet Ingrid Bergman og Wenche Foss. Det har også blitt filmet av Pedro Almodovar, en kortfilm som heter The Human Voice, sier Folkestad Jahren.
– Men det er like mye et teaterstykke med klassisk sang. I en stor opera er musikken stor og det er mye følelser i musikken, mens det kan ligge et helt annet lag i teksten.
Synges på nynorsk
Du trenger på ingen måte å være operakjenner for å få med deg dette.
– Stykket framføres på nynorsk og ikke på originalspråket fransk for å få en nærmere kontakt med publikum, mens opera ellers synges ofte på andre språk som man ikke alltid forstår, sier Guren.
Hovedpersonen i stykket sliter litt med seg selv. Begge understreker at hovedrollens situasjon er veldig menneskelig.
– Menneskerøysta er en veldig fin tittel, for hva er det som egentlig kommer ut av oss, og hva betyr det. Er det egentlig sjelens stemme? Eller er det noe vi prøver å opprettholde mens vi prøver å overleve, sier Folkestad Jahren.
– Jeg har selv opplevd brudd, og jeg tror veldig mange mennesker har opplevd det og kan kjenne seg igjen i mye. Derfor føles det meningsfylt å kunne formidle det.
Menneskelig å møte seg selv i døren
– Ofte i brudd så opplever man sider ved seg selv som man ikke har tenkt over. Det er det som på en måte trigger hovedpersonen, at hun må ta ansvar for følelsene sine når hun blir møtt av noe hun ikke liker. Så jeg vil si at det er en ganske menneskelig karakter, et menneske som møter seg selv i døren.
– Hun har noen tydelige strategier for å unngå å måtte møte seg selv, noe som også er veldig gjenkjennelig. Hun prøver også å dekke over dette, fordi hun sannsynligvis ikke forstår, eller vil forstå, hva det er hun egentlig går gjennom. Det er jo ganske menneskelig, det at du forstår noe, men så klarer du ikke å forholde deg til det. Hun har noen forsvarsmekanismer, sier Guren.
Folkestad Jahren har gjort mye opera, men det er første gang hun framfører en monolog på scenen.
– Med denne rollen vil jeg gjerne formidle det at det er helt normalt å ha det vanskelig. At du kan komme godt ut av det på den andre siden og ha det bra med deg selv. Om det er en person du savner eller en person du har nært i livet ditt, der det har gått fryktelig galt, så er det mulig å stå trygt i seg selv. Du kan gå videre i livet, og kanskje stå alene uten å være så avhengig av andre.
Avhengig av en annen
– Dette er et menneske som har blitt fryktelig avhengig av et annet menneske, noe som gjør at hun ikke kjenner seg selv så godt lenger. Det er kanskje en klisje, men det er også sant. Det samme gjelder ved dødsfall hvis du har vært sammen med et menneske i mange år, og den personen dør. Det blir et sjokk.
– Uansett hva du tror du kan ha i livet ditt, så kan det bli borte når du minst aner det når slike ting skjer. Hva gjør du da? Denne karakteren, jeg vil ikke avsløre slutten, men jeg tror hun finner egenkjærligheten.
– Det er viktig at vi kan snakke åpent om det å ha det vondt i livet, og at det går an å komme seg videre når man sliter.
La Voix – Menneskerøysta produseres av Opera Rogaland i samarbeid med Tou. Kan ses på Tou 14. – 15. februar 2025.
