Pellicule
Mens mange av oss sover om natten, kretser møll rundt gatebelysning i mørket utenfor. Ved å bruke robotblomster undersøker laboratorier hvor godt møll kan se i mørket. Den delen av hjernen som bearbeider visuell informasjon bremser om natten, noe som tillater møllens sammensatte øyne å fange opp mer lys, tilsvarende en lang lukkertid på et kamera. Dette vil gjøre fotografier lysere, men jo langsommere lukkertiden er, desto vanskeligere er det å få motivet i fokus.
Det franske ordet "pellicule" refererer til en tynn membran som omgir deler av plante- eller dyreorganismer. "Pellicule" refererer også til den analoge filmen som brukes i fotografering, det tynne lysfølsomme laget som skal motta inntrykket.
I møtet mellom billedkunst, dans og musikk, vil Helene Espedal-Selvåg, Marie Ronold Mathisen, Ananda Serné og John Derek Bishop jobbe mot en kollasjaktig installasjon som vil aktiveres gjennom performance.
Støttet av Stavanger Kommune, Tou og Billedkunstnernes Vederlagsfond.
---
While at night many of us are asleep, moths circle around street lamps in the darkness outside. By employing robotic flowers, labs are investigating how well moths can see in the dark. The part of the brain that processes visual information slows down at night, allowing the moth's compound eyes to pick up more light, comparable to the long shutter speed of a camera. This will make the photographs brighter, but the slower the shutter speed, the harder it is to get the subject in focus.
The French word pellicule refers to a fine membrane that encases parts of plant or animal organisms. Pellicule also refers to the analog film used in photography, the thin light-sensitive layer that is to receive the impression.
Meeting across the fields of visual arts, dance and music, Helene Espedal-Selvåg, Marie Ronold Mathisen, Ananda Serné and John Derek Bishop will work towards a collage-like installation that will be activated through performance.
Supported by Stavanger Kommune, Tou and Billedkunstnernes Vederlagsfond.