Krøger/Wagner

Insimul presenterer et spennende program med urfremføring av verket Das Fröliche Schweigen, komponert av den unge, fremadstormende komponisten Anders Krøger, vi vil også spille Richard Wagners Siegfried idyll.

Anders Krøger er vokst opp i et orkestermiljø og har spilt cello hele livet. Selv om det er noe friskt og moderne i musikken så merker man den tunge påvirkningen fra tidligere tider. Uansett om musikken er massiv eller slank, flytende eller fragmentert er det alltid fokus på klang og melodiske linjer. Ønsket er at musikken skal ha et vakkert ytre, men også flere lag kompleksitet for de som ønsker å fordype seg i den.

Slik beskriver Anders Krøger det nyskrevne verket:

Das Fröliche Schweigen

“Forestill deg et verk, så stort at det gjenspeiler hele verden”. Dette var det Gustav Mahler sa før han skrev sin tredje symfoni (fritt oversatt fra tysk til norsk). Den noe ambisiøse, men herlige tanken er noe Mahler streber etter i flere av hans symfonier. Mahler ga den tredje symfonien, litt uoffisielt, tilnavnet “Die Fröliche Wissenshaft” (no: den herlige vitenskap) etter Friedrich Nietzsches bok med samme navn. Noe av det vakreste i senromantisk musikk, som i siste satsen av Mahlers 3. og nesten all Wagners musikk, er noe man på musikkfaglig språk kaller “Den utsatte tonika”. Det vil si at musikken drar oss inn i et narrativ av spenninger. Hver gang du tror du når målet, starter nye melodier, og nye ledertoner introduseres i nye instrumenter. Musikken bringer deg videre og videre, og selv om du vet at tonika en gang kommer, tar det flere takter før musikken endelig lander. Jeg opplever ofte et slags vakuum før frasen når målet. Uansett hvor sterkt orkesteret spiller, er det som om tiden står stille før musikken lander. Det er dette jeg vil beskrive i stykket “Das Fröliche Schweigen” (en: den herlige stillhet). Den skal bruke all sin tilmålte tid på å fokusere på det millisekundet du opplever før du får noe du har ventet på, og på øyeblikket det endelig er der. “Forestill deg et verk, så delikat at det gjenspeiler forventningens stillhet”.

Richard Wagner var en tysk komponist som hadde stor innflytelse på operaen i andre halvdel av 1800-tallet. Han ville revitalisere antikkens drama, der tekst, musikk, det dekorative og det sceniske forenes i en høyere estetisk enhet. Han kalte denne ideen ¨das gesamtkunstwerk¨. Wagners musikk ble sett på som kontroversiell og hadde innflytelse på operaen langt utenfor Tysklands grenser. Karakterene i Wagners operaer var ofte inspirert av norrøn og germansk mytologi, noe som er spesielt tydelig i hans 16 timer lange verk, der Ring des Nibelungen. I denne og andre av hans operaer, innførte han konseptet ledemotiv, der han ga både karakterene, sentrale steder og gjenstander egne musikalske temaer, som underbygget deres posisjon og personlighet. Denne teknikken brukes mye i filmmusikk, blant de mest kjente eksemplene er Ringenes Herre og Star wars.

Siegfried Idyll ble skrevet til Wagners kone, Cosima Lizst, og ble urfremført første juledag 1870 på hennes 33 årsdag. Verket ble fremført i en trapp ved soverommet i familieboligen Tribschen ved Luzern i Sveits, slik at Cosima skulle våkne til åpningsmelodien. Verket er originalt skrevet for 13 musikere. Siegfried er en legendarisk helt fra germansk mytologi. Wagner var veldig fascinert av legenden om Siegfried, som var en sentral karakter i hans største verk Der Ring des Nibelungen. Flere av temaene i Siegfried idyll blir senere brukt som ledemotiver i Der Ring des Nibelungen´s tredje opera, Siegfried.

Arrangementet er støttet av Stavanger Kommune.

Tilbake til program