FEM SPØRSMÅL: ELLEN ANDREASSEN

HOME AND AWAY. Skuespiller Ellen Andreassen fra Stavanger kommer hjem og har residens på Tou. Ellen jobber med et soloprosjekt som hun får noia bare av å tenke på.

NAVN: ELLEN ANDREASSEN
FØDT: 1986
BOSTED: OSLO 
FRA: STAVANGER
UTDANNET: SKUESPILLER, BA TEATERPRODUKSJON OG SKUESPILLERFAG, NORD UNIVERSITET (TIDLIGERE HiNT)

Hva jobber du med nå?

Nå jobber jeg med et soloprosjekt. Prosjektet er helt i startfasen men jeg ser allerede smått konturene av noe jeg tror kan bli gøy og litt vondt. 

Vi snakker irrasjonelle frykter i møte med musikk, i møte med meg og (forhåpentligvis) et publikum.

Får noia bare ved tanken.

Hva er ditt forhold til Tou?

Da jeg flytta tilbake til Stavanger som nyutdanna skuespiller i 2011 var jeg livredd og i villrede. Hvor i alle dager skulle jeg begynne? Jeg hadde ikke jobb, men jeg hadde et prosjekt sammen med to tidligere klassekamerater jeg gjerne ville ta videre. Jeg tok kontakt med Tou og ble ekstremt godt tatt i mot. Mye på grunn av en intensjonsavtale med Tou fikk vi i land nok støtte til å gjennomføre forestillingen «Nok Dag For En Dag».

Tou ordnet oss arbeid/spillerom og de trodde på prosjektet. Dette var ekstremt viktig for meg som nyutsprungen kunstner og et avgjørende springbrett for arbeidet videre. Jeg er evig takknemlig.

Siden da har jeg (sammen med andre kollegaer) co-produsert forestillingen «Reven og Ulven» sammen med Tou. Forstillingen hadde premiere januar 2017.

Jeg ser på Tou som en ekstremt viktig arena for scenekunst i Stavanger. Et sted man vil komme tilbake og produsere bra greier.

Hva var det som gjorde at du bestemte deg å jobbe med scenekunst?

Jeg holdt alltid på med musikk, teater og dans. Jeg vokste opp med dette som mine hovedinteresser. Det var liksom det eneste naturlige å gjøre. 

Fortell om en scenekunstopplevelse som har betydd mye for deg.

Ekstremt vanskelig å skulle velge, men tror jeg må si å se Laurie Anderson på Ultimafestivalen i fjor. Jeg oppdaga Laurie Anderson sent men har siden nerda mye inne på YouTube og sett på greier hun har gjort. Jeg digger hvordan hun sømløst (og skamløst) beveger seg inn og ut av forskjellige kunstformer og sjangre. Synes dette er så inspirerende. Hun er smart, løyen og bra. 

Det var stort å se henne live.

Hva gjør at du fortsetter å jobbe med scenekunst?

Fordi det er skummelt og utfordrende. Og fordi jeg for det meste liker det veldig godt!