"Outsidere som meg blir aldri nasjonale kjæledyr" sa John Olav Nilsen til Aftenposten i et intervju. Da er det godt at det finnes steder der han blir elsket for det stygg-vakre musikalske landskapet han skaper. 

John Olav Nilsen (37) er godt bevandret langs gatene i Stavanger. Her har han tidligere spilt flere konserter med sin poetiske pop og sitt stilsikre utrykk. Først backet av Gjengen, de siste årene av Nordsjøen. Vindskeive gitarer møter synther når ny musikkhistorie skal skrives. I privat regi er han også en del av den britiske minifestivalen 

Evige klassikere i norsk musikkhistorie er mange. 

 er bare noen av de udødelige låtene John Olav kan skilte med. Nå er det en ny tid med albumet 

. Coveret har tydelige referanser til drabant-arkitektur og hjemstedet Loddefjord. Platen har blitt hyllet av musikkanmeldere landet over med låter som 

Etter å ha spilt for stappfulle hus i de fleste store norske byer i fjor høst, er det nå duket for en ny konsertrunde med John Olav Nilsen & Nordsjøen. Lørdag 07. mars spiller de i Maskinhallen. Billetter finner du 

nilsens-nordsj-er-langt-mer-enn-olje-3155-1_oFKzu0FZE

Version 1

NILSENS NORDSJØ ER LANGT MER ENN OLJE

Børge Fjordheim trives såpass godt på Tou at han har store planer om å bli gammel i studioet sitt Elektrolüd. Før den tid har han en del prosjekter som skal fullføres. Ett av prosjektene har fått navnet The End og spiller konsert på Tou denne uken.

 Høgskolen i Rogaland (nå Universitetet) avd for kunstfag

Jeg er hyperaktuell med bandet The End (Mats Gustafsson/Sofia Jernberg/Kjetil Møster/Anders Hana), som er på en Europaturné akkurat nå. Det gis også ut en singel samtidig som Europaturneen  starter, plata kommer senere i år. Den er selvsagt spilt inn i Elektrolüd på Tou Lyd, med geniet Jørgen Træen bak spakene!

Det er et svært godt spørsmål da jeg  ikke var  med fra starten. Tipper det startet med Mats Gustafsson, han er helt rå på å starte ting. Og så tror jeg hele prosjektet startet med debutalbum-innspilling, der opptil flere av de involverte aldri hadde møttes før. Ganske friske tak med andre ord! Men jeg ble vel spurt av Anders og Kjetil om jeg ville være med for noen år tilbake.

Du spiller i mange band og konstellasjoner, kan du gi oss en listing her?

For tiden turnerer jeg ikke så mye, da det er mer enn nok å gjøre i studio i Tou Lyd. Jeg er også involvert i  oppstarten av T-Time vinyltrykkeri, som har eget lytterom og smekker vinbar. Alt sammen lokalisert på Tou.

Men innimellom når det passer seg, spiller jeg i tillegg til The End, i bandet Cloroform, noen ganger Wunderkammer, Jan Ove Ottesen solo og band, og Sivert Høyem når han ikke skal starte opp igjen gamle band. Dessuten har jeg også turnert en del med Steamdome, så jobber jeg også med Morten Abel som jeg driver studio sammen med. 

Jeg har vært her på Tou siden 2005 da Morten fikk seg et lite studio i det gamle bygget hvor nybygget Tou Lyd ligger nå. Vi holdt også til i SI-bygget en periode mellom riving og oppbygging av Tou Lyd. Det har skjedd en enorm utvikling på Tou, og vært sykt mange bra folk innom opp gjennom årene. Det er dessuten kult å se at identiteten til plassen ivaretas, selv om det bygges nytt og utvides over alt.

Jeg elsker å jobbe, gå på konserter og henge her! Og så er jeg sykt glad og stolt av å få være med å starte vinyltrykkeri med gode folk der Tou er med på laget. Jeg har seriøse planer om å bli gammel på dette stedet.

Hvilken plate hører du på selv for øyeblikket?

I tillegg til å høre alt for mye på det jeg jobber med i studio til enhver tid, hører jeg mye på Weyes Blood og Sharon Van Etten akkurat nå. Men jeg spriker fælt sånn sjangermessig.

Lurer du på hva Tou Lyd eller Elektrolüd er kan du lese mer 

 Fikk du lyst til å gå på The End og se Børge live førstkommende fredag finner du 

fem-sp-rsmal-b-rge-fjordheim-3135-1_bS_LEklJ1

FEM SPØRSMÅL: BØRGE FJORDHEIM

De først årene av et kunstnerskap kan være seige og fylt av angst. Redsel for å ikke være god nok, følelsen av å være alene og rådvill gjør at mange faller av lasset før de i det hele tatt får kommet i gang. Timevis med stirring inn i et tomt word-dokument kan ta knekken på den beste. Hvordan skal man komme i gang? Hvordan utvikles en idé? Hvordan strukturere hverdagen?  Hvor finner man inspirasjon? Hvordan jobbe opp mot en søknadsfrist? Hva er en god prosess, og hva er et godt resultat? 

Spire er et samarbeid mellom TOU og RAS for scenekunstnere i en etableringsfase. Med Spire ønsker vi å være med på å løfte frem og utvikle nye scenekunstnere i Stavanger-regionen. Programmet har en varighet på ett år og tar sikte på å stimulere og tilrettelegge spirekunstneren kunstneriske praksis. Spireprogrammet har fokus på utvikling og utforskning, fremfor forestilling og produksjon, og målet er å fasilitere for at kunstneren etter endt program er styrket til å fortsette en selvstendig praksis. Spirekunstneren får tilgang på studio og tilrettelegging av prosessvisninger, kontorplass på TOU i perioder, mentorsamtaler, hjelp til å skrive søknader og andre produsentoppgaver, nettverk, oppfølging og billetter til alle TOU og RAS forestillinger i ett år.

Live Skullerud er Spire i 2020. Live er ​23 år og kommer fra Fredrikstad. Hun har en bachelor i utøvende dans fra Universitetet i Stavanger, og vil i løpet av året jobbe med tematikken «Berøring». Live er opptatt av berøringens posisjon i et stadig mer digitalisert samfunn. Hvilken viktig medmenneskelig kompetanse kan gå tapt dersom berøring forsvinner fra menneskelig interaksjon og hvordan kan danserens kroppslige kunnskap formidle berøringens verdi?

Gjennom året vil Live utvikle sin praksis, og publikum vil få mulighet til å bli kjent med henne og arbeidet. 

spire-for-scenekunstnere-i-etableringsfasen-3116-1_36gtm00DaX

SPIRE - FOR SCENEKUNSTNERE I ETABLERINGSFASEN

Trond Kallevåg Hansen fra Haugesund tar med seg et lite stykke barndom til Tou denne uken med albumet "Bedehus & Hawaii". I musikken og konseptet rundt ligger det en cinematisk og noe mørk stemning med inspirasjon fra både vaffelrøre og David Lynch

Master i utøvende musikk ved Konservatoriet i Stavanger og Rytmisk Musikkonservatorium i København. I tilegg til Live Electronics ved Norges Musikkhøgskole.

Jobber mye med å skrive musikk til en ny plate jeg håper å ha klar i løpet av året, med den samme gjengen som jeg er på turne med nå. Den kommer mest sannsynlig til å hete Fengselsfugl. Jeg kommer til å trekke inn mye inspirasjon fra min deltidsjobb som musikklærer i Grønland fengsel. Der har jeg hatt mange interessante og sterke opplevelser i møtet med innsatte, outsiderne, de som på mange måter ikke passer inn i samfunnet vi har. Jeg jobber også med å grave frem inspirasjon fra den norske skillingsvise- tradisjonen som var populær i det norske samfunnet og inni fengslene i Norge på 1800-tallet. Har vært i møter med flere i Nasjonalbiblioteket for å grave frem bilder, opptak og informasjon om temaet. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble "Bedehus & Hawaii" også nå "Fengselsfugl", men det kan være fordi jeg liker å jobbe utifra et konsept, noe personlig. Skillingsvisene er også noe som på mange måter kobler de to verdene sammen, fengslene og bedehusene, ettersom de var populære i begge de miljøene på 1800-tallet.

Jeg har et veldig godt forhold til Tou! Jeg studerte på jazzlinjen på konservatoriet i Stavanger for en del år siden og hadde mange gode kunstneriske opplevelser på Tou. Også likte jeg så godt plassen og bygget, det var en fin stemning der. Mange klagde litt på at det var så langt utenfor byen, men jeg syntes det var litt fint egentlig. Husker jeg også varmet opp for Jenny Hval der en gang med litt sånn shoegaze impro trio som het Ludwig 13. Det er vel snart 10 år siden tror jeg.  

Hvilken artist/plate hører du på for øyeblikket?

Åh, det er fryktelig mye forskjellig. Vanskelig spørsmål! Oppdaget nettopp The Grateful Dead, de er veldig kule. Også har jeg hørt en del på en gitarist/sanger som heter Joseph Spence Bahamas, som for det meste satt og spilte musikk og røykte pipe på altanen sin. Han spilte fantastisk på gitar, og så uvanlig! Jeg har forstått det slik at Ry Cooder f eks er veldig inspirert av han. Apropos Ry Cooder, jeg er også veldig glad i film, så nettopp Paris Texas av Win Wenders. Utrolig fin musikk og stemning. 

Ellers liker jeg godt klassiske komponister som Fartein Valen, Arvo Part og Webern. Også har jeg en forkjærlighet for Neil Young. Og Kenneth Sivertsen, gitaristen, komponister, humoristen fra Bømlo, er jeg faktisk også veldig inspirert av. Han har gjort mye forskjellig, men har skrevet noen sanger som er sykt fine. Det er litt morsomt fordi vi spiller på Moster Amfi dagen etter Tou. Mor fortalte meg at da hun var høygravid med meg så hørte hun han spille klassisk gitar på Moster Amfi. Det er litt morsomt, eller kanskje en litt rar fun fact. 

Plata "Bedehus & Hawaii" er basert på din barndom, med minner fra besteforeldre og solfylte somre på Bømlo. Kan du ta oss litt tilbake i tid og forklare litt hvordan barndomsminner blir til et album?

Ja, det er veldig fine minner å se tilbake på. Det var veldig trygt på en måte. Det var mye lapper, vafler, og trekkspillmusikk, slektstreff osv. Musikken og luktene er på en måte det som sitter igjen, f eks diesel lukten fra kjelleren til besteforeldrene mine. Ofte når jeg kjenner den lukten så er det som om jeg er tilbake på Bømlo. 

Jeg har den siste tiden latt meg fascinere av denne "Bedehus"-estetikken. Jeg har selv ikke vokst opp i noe bedehusmiljø, er heller ikke særlig religiøs, men det er denne estetikken som jeg har latt meg fascinere av. I musikken og konseptet har jeg prøvd å kombinere det med en litt cinematisk og mørk stemning, litt inspirert av David Lynch tror jeg. Erlend Berge som har tatt bildet av coveret vårt synes jeg har fanget denne stemningen veldig godt. Sjekk ut hans bok "Sjå, eg kjem snart" hvor han dokumenterer med sin helt særegne fotografiske stil bedehus rundt om i Norges land.

Jeg synes det er vanskelig å si nettopp hvorfor det ble "Bedehus & Hawaii", men det er muligens på grunn av at jeg har latt meg fascinere av de enkle melodiene, og minnene fra barndommen. Hawaii tror jeg kommer av at jeg har likt veldig godt en slack-key gitartradisjon derifra, i tillegg til slidegitar-musikken derifra. Jeg husker at når jeg begynte å jobbe med prosjektet dukket ordene Bedehus & Hawaii opp i hodet mitt. Jeg likte hvordan det låt, og kombinasjonen av de to ordene var nettopp den stemningen jeg var ute etter når jeg skulle lage musikken.

Kan du fortelle om en musikalsk opplevelse som har betydd mye for deg?

Det er mange, men jeg husker veldig godt da jeg så D'angelo på Sentrum Scene i Oslo for noen år siden og spilte musikk fra platen Black Messiah. Det var helt sinnsykt bra! Mye av mine musikalske opplevelser fikk jeg også da jeg kjørte bil med pappa når jeg var liten. Det var en plate av Kenneth Sivertsen som het Remembring North som jeg husker vi spilte mye, og som jeg liker veldig godt den dag i dag. Jeg husker også vi hørte mye på ei skive av Bjørn Eidsvåg faktisk, som het Hittil og Littil. Han hadde utrolig dyktige musikere med seg, og jeg husker jeg likte veldig godt gitarspillet til Børge Pettersen Øverleir på den platen. Jeg husker jeg syntes han spilte veldig tøft og musikalsk.

Trond tar med seg sitt Bedehus og Hawaii til Tou torsdag 20. februar. 

fem-sp-rsmal-trond-kallevag-hansen-3096-1__95-j0lsG

FEM SPØRSMÅL: TROND KALLEVÅG HANSEN

Like nedenfor Tou har det de siste ukene blitt reist et midlertidig bygg mellom det historiske Tou-komplekset og moderne nybygg. Kunstprosjektet har fått navnet "Skaus", og vises parallelt med samme bygningskropp inne på Rogaland Kunstsenter. De tre kunstnerne Mari Kolbeinson, Markus Bråten og Håvard Sagen har jobbet utrettelig for å komme i mål, og torsdag  13. februar er det tid for innvielse!

Vi hadde lyst til å starte et samarbeidsprosjekt der vi arbeidet med forskjellige typer rom, og strukturene rundt disse. Opprinnelig var planen å arbeide i et ubenyttet rom inne på Tou, men etter samtaler med Rogaland Kunstsenter og Tou fikk prosjektet mulighet til å innta ventetomten og galleriet i 2. etg på RKS. Med disse stedene som utgangspunkt, begynte prosjektet å ta sin endelige form. 

Hva ønsker dere å oppnå med kunstprosjektet? 

Dette prosjektet er en plattform som samtidig er vert og okkupant. Skaus sikter til å opprette møtepunkt mellom steder, kunstnere, og beskuere. 

Prosjektet har potensiale til å skape et møtepunkt mellom lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere, og et bredt spektrum av publikum i Stavanger. 

Hva håper dere at publikum og de medvirkende kunstnerne tar med seg videre?

Med et slikt prosjekt som dette kan både kunstnere og publikum få aktive roller, og en større bevissthet om hvordan et sted kan aktivere kunstnerlige prosesser, eller omvendt. 

Vi håper at kunstnerne som blir med vil kjenne på hvordan det er å dele sine uttrykk med andre kunstnere, og hvordan dette kan skape prosesser som kan overraske og inspirere publikum.

Torsdag 13. februar Kl. 17-19, Tou Kvitsøygata 25

Torsdag 13. februar Kl. 18-21, Rogaland Kunstsenter , Nytorget 17

Her er de aktuelle datoene i Skaus-prosjektet:

Markus Bråten, Mari Kolbeinson, Håvard Sagen (RKS & TOU)

Benjamin Hickethier w/ Byverksted (Ventetomt, TOU)

Jessica Warboys & Morten Norbye Halvorsen (RKS)

skaus-i-dobbel-tilstand-3068-1_kKzR2dOdv

SKAUS - I DOBBEL TILSTAND

Haley Shea fra Våland er vokalist i bandet Sløtface. Bandet med en Ø fremfor U er mer bereist i det store utland enn kanskje noe annet norsk band de siste 10 årene. Denne uken kommer de hjem til Stavanger og Maskinhallen for å gjøre vann om til damp. 

Jeg hører mye på podcast faktisk, det er ganske behagelig. Av musikk hører jeg en del på et band som heter Pinegrove. De kom ut med nytt album i januar. Her er det litt emo-tendenser, mye inspirert av 90- og tidlig 2000-tallet. Ellers kan jeg nevne Musti fra Nora Collective som kom med ny plate for få dager siden. Den kan anbefales!

Hva synes du om den lokale musikkscenen i Stavanger om dagen?

Hele bandet merker at det er mye som beveger seg i Stavanger, selv om vi ikke får med oss alt når vi bor i Oslo og er mye på turné utenfor Norge. Car.Pool som vant Vestlandssatsingen er veldig bra, og stas at de skal varme opp for oss på fredag. Når en ser alle nominerte til Mablis-stipendet så får en virkelig øynene opp på alt som beveger seg.

Fra ungt talent til å spille verden over, hvordan har den reisen vært for dere?

Det har egentlig gått sin gang, litt etter litt. Vi setter stor pris på å ha utspring fra en by som Stavanger, både i forhold til miljø og satsing på talenter. Her har det alltid vært kort vei mellom leddene, og mye gode folk som vil det beste. En er i en boble når en turnerer i utlandet, da går det i ett hver dag. Men like kjekt å spille på klubber med 30 i publikum som 300. 

Sløtface har turnert verden over, hvordan er det å komme hjem til Stavanger og starte ny turné her? 

Vi bor i Oslo, men Stavanger er mest hjem for oss. Det er sykt-sykt kjekt å starte vår turné på hjemmebane i Maskinhallen. Det er her vi fikk våre første muligheter som artister. Nå kommer jo venner, familie og fans fra regionen. Vi føler at folk heier på oss og liker det vi gjør. Samtidig er det jo litt skummelt også. Har jo lyst til å være ekstra påskrudd, gi Stavanger et helt spesielt gir!  

Kan du fortelle oss om en musikkopplevelse som har betydd mye for deg?

Vi må tilbake til Maskinhallen. En Honningbarna-konsert som jeg og Tor Arne ofte snakker om den dag i dag. Dette var før vi i det hele tatt var et band selv, men vi var enige om at den magiske energien i rommet og innlevelsen fra bandet var noe vi definitivt skulle ta med oss. Det var helt sykt å stå i rommet, kanskje fordi vi var 15 år også. Men på mange måter ble dette ubevisst definerende for oss som band. 

Jeg kan ikke ha vært mer enn en 14-15 år og var på konsert med Jakob Håkon Band. Maskinhallen var liten og full av store oljetanker, groper i gulvet og fukt. «Vil ha ei dama fra Østkanten, vil ha ei dama fra Storhaug». Veldig gode minner!

Tou har i ettertid gitt oss mange muligheter og våre første sjanser på scenen. Vi varmet blant annet opp for Razika, samt Bendik og Kaja Gunnufsen. Disse jobbene gav oss vår første festivaljobb utenfor Rogaland, og var med på å sette oss på kartet. Vi har også hospitert på Tou flere ganger, så deler av det nye albumet er skapt her. Det er veldig gøy å tenke på. Vi synes Tou er sykt bra, noe vi kan se på med stolthet!

Haley og Sløtface spiller på Tou førstkommende fredag. Billetter til konserten 

vil-ha-ei-dama-fra-stkanten-vil-ha-ei-dama-fra-valand-3053-1_xOHjiCpGw

"VIL HA EI DAMA FRA ØSTKANTEN - VIL HA EI DAMA FRA VÅLAND"

Det å bli kunstner var ikke en selvfølge for Marit Victoria Wulff Andreassen, men en kommentar fra en som fikk se skissene hennes forandret alt. Marit Victoria har nå arbeidet fulltid som billedkunstner i snart 20 år, og er godt etablert med utstillinger i både inn og utland. Etter femten år som leietaker hos oss, er hun også det man kan kalle en Tou-veteran.

Året bråstartet med utstillingsmontering i Randers Kunstmuseum i Danmark. Utstillingen jeg deltar i har tittelen 

 og er produsert av, og tidligere vist i Stavanger Kunstmuseum. Den inneholder arbeider av kunstnere som på ulike vis anvender planter og botanikk som utgangspunkt i kunsten sin. I Randers tegnet og malte jeg på vegg fra 6.00 om morgenen til 16.00 i 9 hektiske dager. Verket jeg arbeidet fram har tittelen 

, og er det samme som ble vist i Stavanger Kunstmuseum, bare i ny utgave. 

Tilbake i Stavanger arbeider jeg videre mot separatutstilling i det nye galleriet BGE Contemporary Art Projects som ligger like over veien fra den katolske kirken ved Kanikk. Jeg har utstillingsåpning den 22. april, så det begynner å dra seg til. 

Jeg flyttet til Stavanger i 2005 og fikk atelier på Tou samme høst. På den tiden var østre bydel ganske skummel, og det manglet gatelys stort sett over alt. Atelierene i den gamle Atelierfløyen var uisolerte og veldig små. Man måtte kle seg godt og innimellom bruke øreplugger for å slippe lyd fra naboen, eller Morten Abels Electrolüd-studio som lå vegg i vegg. Noen ganger hadde vi besøk av rotter. Da det nye Atelierhuset åpnet for 5 år siden var det som å komme til himmelen.

Både området og Tou-byggmassen har gjennomgått en helt utrolig utvikling. Folk har kommet og gått, men Tou har liksom alltid hatt nesen vendt oppover. Jeg ble styremedlem i 2011 og har dermed kunne følge med på utviklingen fra innsiden. Det har vært og er fortsatt et stort privilegium. 

Kan du beskrive hvordan en typisk arbeidsuke er for deg?

Jeg står opp 7.00, spiser frokost med familien, sykler eller går fra Tjensvoll til Østre bydel, og er på jobb i atelieret fra 9.00 til 16.00, mandag til fredag. I perioder med mye aktivitet arbeider jeg overtid, kanskje lørdager også. Så blir det en del hjemme-kontor på kveldstid, sånn ganske ofte egentlig.

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å jobbe med visuell kunst?

Jeg var et barn som tegnet, malte og bygde ting. Å bli kunstner var ikke et yrkesalternativ som ble foreslått da jeg vokste opp, så det tok lang tid før jeg forsto at det var noe man faktisk kunne bli. Da jeg som 21-åring søkte kunstskole for første gang, var det fordi jeg fikk støtte av en jeg arbeidet for, som ved en tilfeldighet så tegningene og maleriene mine. ”Om du ikke gjør noe ut av dette, kommer du til å angre resten av ditt liv”, sa hun, og det ble avgjørende for meg. 

Hva er det som må til for å kunne lykkes som kunstner?

Den synlige kunstneriske aktiviteten vil for de aller fleste kunstnere være avgjørende. Utstillingene, utsmykkingsoppdragene, anmeldelsene og innkjøpene. I dette ligger jo også kvalitetsbegrepet. Det man gjør må være bra og helst noe som skiller seg ut, som overrasker samtidig som det får folk til å tenke. 

Utover det tror jeg at de som arbeider lidenskapelig med sitt prosjekt uavhengig av om publikum applauderer, har en fordel. 

Å være kunstner er et komplisert og krevende yrke. Det gjelder å finne en måte å tåle det på slik at man kan jobbe videre.

, og hennes følg hennes kommende utstilling på 

fem-sp-rsmal-marit-victoria-wulff-andreassen-3031-1_LV8fiSdnQ

FEM SPØRSMÅL: MARIT VICTORIA WULFF ANDREASSEN

Våren 2020 inviterer Tou til en scenekunstsesong med lokale og nasjonale scenekunstnavn. Vi har gleden av å presentere et forestilling- og fagprogram som rommer et stort spenn av uttrykksformer, formater, og tilnærminger til scenerommet. 

Scene 1 rehabiliteres denne våren og vi benytter anledningen til å presentere arbeider i nye rom. Mens vi venter spent på nye Scene 1, flytter scenekunsten denne sesongen inn i Maskinhallen, opp på Filmloftet, ut av Tou-bygningen og inn i en lastebil. Vi beveger oss ut av scenerommet, og ønsker dere velkommen inn til opplevelser i nye rom og nye måter å være sammen på.

BAKSNAKK er et scenekunstfaglig program på Tou som tar sikte på å artikulere og utvikle språk rundt praksiser i scenekunstfeltet. Programmet er spesifikt scenekunstfaglig, men likevel relevant og tilgjengelig for andre kunstnerne og kunstinteresserte. BAKSNAKK vil denne sesongen i større grad invitere til dialog og bidra til forståelse og kontekstualisering av forestillingene i programmet. 

I vårens sesong kan du få med deg følgende forestillinger og BAKSNAKKER på Tou:

«Scenekunst og felleskap» med kompaniet Supernova

«Verk og prosess» med Venke Sortland og Fredrik Floen

scenekunst-varen-2020-2973-1_zhGAaDLmy

SCENEKUNST, VÅREN 2020

Danser Synne Elve Enoksen ble i 2016 uteksaminert fra UIS med BA i dans, og gikk videre på P.A.R.T.S. (Performing Arts Research and Training Studios) i Brussel. Nå har hun en fot i Norge og en i Brussel som utøvende kunstner. I tiden fremover er hun i residens i Speilet på TOU!

 BA i Dans med PPU, Universitet i Stavanger. P.A.R.T.S. (Performing Art Research and Training Studios), Brussel. 

Nå har jeg residens på Tou hvor jeg arbeider med et soloprosjekt. Prosjektet er ungt men jeg opplever nå at det har formet seg et relativt synlig terreng som jeg skal inn i. 

Jeg er jo herfra og har derfor besøkt Tou mye gjennom årene. I anledning med forestillinger, konserter, fester og utstillinger. Det jeg liker aller mest med Tou er stedet i seg selv, alle disse rommene, noen mer gjemte enn andre. Man må liksom snu å vende på hele huset. Og selv om jeg har vært der en del, oppdager jeg fortsatt nye rom. 

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å jobbe med scenekunst? 

Det å ikke danse har liksom vært uaktuelt, og det er nok derfor jeg har kommet hit.

Fortell om en scenekunstopplevelse som har betydd mye for deg

I 2013 så jeg GRIND av Jefta van Dinther på RAS i Sandnes. Et verk som introduserte meg til andre måter å forstå rom på. For meg demonstrert GRIND hvordan scenekunst kan være et sted for det umulige, underlige og utenkelige. Jeg har siden den gang vær opptatt av hvordan bevegelse kan skape flyktige og fiktive rom. 

Hva gjør at du fortsetter å jobbe med scenekunst?

Scenekunsten har gitt meg mange sterke opplevelser som setter i gang refleksjon, leker med fantasien og berører. Ting jeg helst ikke vil være foruten. Også vil jeg fortsette med dansen, fordi den forsterker min måte å være i verden på, og fordi den gir et rom for det uhåndgripelige.

fem-sp-rsmal-synne-elve-enoksen-2988-1_aiPzIUU5y

FEM SPØRSMÅL: SYNNE ELVE ENOKSEN

Til vårens program har vi booket inn et av de mest bereiste bandene i landet i moderne tid. Sløtface fra Stavanger består av vokalist Haley Shea, gitarist Tor-Arne Vikingstad, bassist Lasse Lokøy og trommeslager Nils Jørgen Nilsen.

Det var i sammenheng med NRK Urørt i 2015 at bandet gjorde seg bemerket i det norske musikklandskapet, men Sløtface beviste tidlig at de var i en annen klasse. Siden debutplata 

i 2017, og den påfølgende konserten på Tou, har de erobret verden med sin upolerte, kompromissløse og ektefølte pop-punk som gjør at journalister og anmeldere drar assosiasjoner til punk-rocken på 70-tallet. Selv henter de musikalsk inspirasjon fra blant andre Julien Baker og Silvana Imam på den nye plata.

 beskrives av bandet selv som mer modig, rå og minimalistisk enn det forrige. Vokalist Haley Shea har latt følelser som sinne, forvirring og sårbarhet styre låtskrivingen i prosessen. Denne selvgranskingen åpnet også for hennes første kjærlighetslåt for bandet, et tema som tidligere har vært utfordrende å skrive om. 

Vi er stolte over at Sløtface vender hjem og kommer til Tou 14. februar!

Billetter til konserten 14. februar finner du her:

sl-tface-upolert-punkpop-fra-stavanger-2959-1_J_jQR5oJQ

SLØTFACE - UPOLERT PUNKPOP, FRA STAVANGER!

BAKSNAKK er et scenekunstfaglig program på TOU som tar sikte på å artikulere og utvikle språk rundt praksiser i scenekunstfeltet og kontekstualisere arbeidene som presenteres. Programmet rommer kunstner- og fagsamtaler, foredrag, seminarer og dialogmøter. Fagprogrammet er spesifikt scenekunstfaglig, men likevel relevant og tilgjengelig for andre kunstnere og kunstinteresserte. Baksnakkprogrammet 2020 er utarbeidet av Runa Borch Skolseg og Huy Le Vo.

BAKSNAKK vil denne sesongen styrke den interdisiplinære åren som finnes på huset, skape rom for samtaler og forhåpentligvis utfordre feltet i tenkning og praksis. 

I vårens sesong kan du få med deg følgende Baksnakker på TOU:

«Scenekunst og felleskap» med kompaniet Supernova 

«Rosas’ early works» av Tale Dolven 

«Scenekunst og billedkunst» med Goro Tronsmo og Marte Moen Danielsen

«Verk og prosess» med Venke Sortland og Fredrik Floen 

baksnakk-i-2020-2955-1_mjlc2awNC

BAKSNAKK I 2020

Kristina Ketola Bore er kurator for utstillinger og formidling på Kunsthall Stavanger, og har nylig flyttet tilbake til byen etter 13 år i London og Oslo. Hun er også varamedlem i styret til Tou, og måtte langt tilbake i minnebanken når hun skulle hente frem sitt beste Tou-minne.

Hva gleder du deg mest til på Tou denne våren?

Denne våren gleder jeg meg blant annet til konseptet 

) som er utviklet av tre dyktige, unge samtidskunstnere i Stavanger: Markus Bråten, Håvard Sagen og Mari Kolbeinson. Konseptet vil dukke opp på Tou i flere intervaller denne våren.

Jeg gleder meg over å bo i en by der samtidskunstfeltet har skutt fart de siste årene, og der det er rom for å flytte tilbake og lage noe som kan ha anslag, også utover byens grenser. Stavanger har blitt en by å følge med på, både i den nasjonale og internasjonale kunstscenen.

29. mai tar Nymusikk over Loftet og Scene 2 med deres egenmekkede minifestival «Unconnected». Et slags tilsvar til den Oslo-baserte Only Connect-festivalen av Nymusikks sentrale avdeling, som er en obligatorisk lytteopplevelse for alle med en interesse for samtidsmusikk. Det blir spennende å se hva som kokes sammen her - mistanken er at de i sin avkobling faktisk tilbyr nye koblinger mellom ører og hode.

Også gleder jeg meg til Sløtface 14. februar. Stavanger-pønken ligger tett til hjertet mitt.

Nå har jeg ikke bodd i byen på noen år, og har på den måten gått glipp av det som sikkert har vært mange minnerike Tou-opplevelser. Jeg må nesten se tilbake til tidlig 2000-tall, og klubbkveldene på Tou. Det var enda rått og urørt i store deler av bygget, men for noen i slutten av tenåra som sulta etter mer spreke klubbopplevelser, så var det den første introen til klubbmusikken og nytenkende DJ-sett.

Aktuelt